Om søndagen

Jeg var på kaffe-prate-besøk hos min eldste datter Silje i går. Det er herlige stunder der vi snakker om løst og fast.
I likhet med lillesøster Marie er hun en god samtalepartner som byr på egne tanker og ikke bare andres oppkok.

Et sted inni samtalen dreide vi innom søndagsåpne butikker. Vi var enige i sak: Vi har ikke behov for, og ønsker ikke, søndagsåpne butikker. Jeg dro frem ulike argumenter som hensyn til miljøet, stakkars dem som må jobbe på søndagen, etc. Midt i samtalen sier Silje på sin stillferdige måte:

Det er ett argument som trumfer alle de andre i denne diskusjonen. Søndag er familiedag. Det er dagen da foreldrene kan bruke all tid på barna. De skal ikke på jobb og de skal ikke i butikken(e). Det er perfekt!

Så lærte jeg noe av mine døtre – igjen. De tenker klart disse jentene, og de har ofte litt andre perspektiver på ting enn jeg har. Og jeg bare elsker det når de stopper min argumentasjonsrekke og kommer med knivskarpe betraktninger og resonnementer. Og jeg blir stolt når jeg hører hvor reflekterte de er.

Silje har naturligvis rett. Vi trenger ikke fagforeningene til å fortelle oss at det er galt med søndagsåpne butikker. Vi trenger ikke Kirken til å fortelle oss at det er galt fordi det står i Bibelen. Det er galt først og fremst fordi det tar bort den ene dagen som vi reserverer for samvær med familien, unge og gamle.

-M.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.