Skolestart -og slutt

«Bestefar! Kom og se! Jeg har fått ransel. Og pennal. Se på alle de fargeblyantene!»

Bestefar ser hvordan Jonas bøyer seg oppi den alt for store skolesekken og henter opp det flott pennalet. Han ser også hvordan det lyser i øynene til Jonas når han snakker om den forestående skolestarten. Om skolen. Om læreren som helt sikkert er kjempesnill, og alle de andre barna som kommer dit, akkurat som Jonas. Han smiler til Jonas og stryker ham over håret mens han forteller hvor fin både ranselen og pennalet er. Og hvor fint det helt sikkert kommer til å bli på skolen, og at Jonas sikkert kommer til å få mange venner der.

Men bestefar kjenner også en klump i magen. Han har lest om at det foregår mye mobbing på skolene. At barn må sykemeldes av sine leger fordi de blir syke av å gå på skolen. Han kjenner en stor klump i halsen når han tenker på at noen barn har hatt det så vondt av mobbingen at de ikke har kunnet fortsette å leve. Kommer Jonas til å bli et mobbeoffer? Hva skulle vel en fin gutt som Jonas bli mobbet for? Men hva om Jonas blir en mobber?

Vi er kommet til et endepunkt. Vi kan ikke gå lenger. Barn lider og dør fordi andre barn mobber og lærere snur seg maktesløst bort. Barn som sier i fra og ber om hjelp opplever at de voksne gjør INGENTING. Vi krever at barn går på skolen, men når de er der makter vi ikke å legge til rette for trygghet slik at de kan bruke sin energi på å lære. Det er det ultimate svik.

Lise Myhre (jepp, Nemi-forfatteren) ble invitert til å holde tale på en skole hvor en elev hadde tatt sitt eget liv på grunn av mobbing. I invitasjonen ble det lagt inn litt «føringer» på hva hun kunne snakke om – og ikke. Etter å ha tenkt seg nøye om lot hun Nemi svare. Selv prøver jeg å være tolerant og forståelsesfull, men når det gjelder mobbing har jeg null-toleranse og kjenner et voldsomt raseri over at så mange barn må tåle en så stor urett. Jeg slutter meg derfor til Lise Myre sine ord. Og så håper jeg Jonas om 8 år kan besøke bestefaren sin og si at han har det fint på skolen. At læreren er flink, og at medelevene er greie. Og at han lærer mye spennende.

Fra Lise Myhre:

«Enda en tenåring har blitt drevet til å ta sitt eget liv. Jeg ble spurt om å holde en tale for de etterlatte på skolen. Si noen velvalgte ord om at det er lov å være annerledes, at vi må ta vare på hverandre, at vi aldri må tåle at noen blr mobbet.

Men jeg gråter. Jeg vil ikke snakke på skolen han gikk på, jeg vil brenne den ned. Jeg vil ikke trøste passive lærere og bedritne medelever. Jeg vil skreddersy pinsler for hver og en av dem og knuse dem fra innsiden. Så jeg holder meg hjemme.

Men jeg vil prøve å finne deg, du som våkner med en vond klump i magen og et skrik i brystet, du som gruer deg til å gå på skolen. Du som allerede har tålt mer enn et menneske skal tåle. Jeg vil ta hånden din og fortelle deg at verden er så mye større enn du kan forestille deg nå. Den er full av ting som kan gi deg glede. Full av mennesker som vil godta, akseptere og elske deg. Du kan ikke se det nå, men det er sant. Jeg kjenner deg ikke, men jeg lover deg at jeg liker deg uendelig mye bedre enn jeg ville likt de ubrukelige folka som prøver å ødelegge deg.

Be om hjelp, igjen og igjen til noen hører deg. Let etter livbøyer der du kan finne dem, i musikk, tegneserier, bøker, hva som helst, finn det du liker og klamre deg fast til det til ting blir bedre. Det blir bedre. Jeg lover deg at livet etter skolen er helt annerledes. Ikke gi opp. Ikke la drittsekkene vinne. Av hele mitt hjerte ønsker jeg deg alt godt i verden. Kjemp videre»

Jeg har også en klump i halsen på vegne av alle de herlige 6-åringene som skal begynne på skole neste uke. Men jeg er optimist. Jeg tror det kommer til å gå bra. Jeg tror at når vi står på kanten av stupet så skjønner vi at eneste veien fremover er to steg tilbake. At vi skjønner at ett barn som blir mobbet er ett for mye. At vi alle engasjerer oss. Og at det nytter.

– M.

One thought on “Skolestart -og slutt

  1. Sterk lesning. Forsåvidt interessant, også, for jeg lurer på hvordan mange av dem som bagateliserer mobbing ville opplevd det dersom deres eget barn ble mobbet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.