Det som virkelig betyr noe på slutten av livet er….

 

«Helsevesenet er sykdomsorientert. Organiseringen og oppbygningen av helsevesenet er ikke designet for å gi pleie og omsorg for dem som skal dø»

 

 

BJ Miller gir i sin fantastiske TED-talk 3 gode «design-inputs» til hvordan vi i fremtiden bør legge til rette for at den ene tingen alle mennesker på jorden har til felles, at vi alle skal dø en dag, blir håndtert på en annen måte og med et annet fokus enn slik vi i dag håndterer sykdommer og skader.

BJ Miller er lege på sagnomsuste Zen Hospice Project i San Francisco og jobber daglig med palliativ lindring for mennesker som skal dø. Han sier at det er to typer lidelser: Dem som er en naturlig del av det å dø, og dem vi kan lindre/behandle, slik at mennesker kan gå døden i møte med åpne øyne, med rett rygg, og med visshet om at en har fått leve livet sitt ferdig.

Uten å ha gått en meter i skoene til alle dem som har uutholdelige smerter, og som ønsker seg til Sveits for å få hjelp til å dø, så tror jeg Miller har rett. At døden må behandles som en del av livet, og at alle som dør må få hjelp til å leve ferdig. Uten å være alene og uten å være neddopet til et punkt der man likevel ikke kan sanse omverden.

Millers budskap ligger mitt hjerte nær. Hospice-filosofien matcher Zen Buddhisme perfekt ved at begge fokuserer på å leve her og nå, fullt og helt. Ikke la det som har vært, og som kanskje er uoppgjort og vondt, få oss til å «rømme» fra livet. Ei heller fokusere på en fremtid og det mange mener er et liv etter livet som også er en flukt fra det å leve her og nå.

Død, og liv, er universelt. Det angår oss alle. Å få et tilbud om hjelp, støtte og omsorg som lar en leve det korte livet vi har her på jorden ferdig, er en overmoden problemstilling i en reformering av helsevesenet.

-M

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.